Kom hjem med koffert fylt med 21kg klær og 3 par sko.
Penger nei det fantes ikke i lomma mi,banken hadde sperret kortet mitt
grunne var at måtte si ifra skulle jeg dra til Asia :( Men helt greit så slapp kjeltringer som kosa seg på kortet mitt.
Men de var greie åpna det for meg da etter 1 uke der nede.
Hans-Petter og kari hjalp meg med mat.+ fikk jo endel mat i vært husmøte vi ble invitert i.
Ble så mye ettervert at nesten måtte si nei,for ikke få den berømte Pastor magen :P
Hvordan kan jeg si livet som kristen er?joda faktisk mer eventyr jo mer man blir kjent med Jesus.
Nå mener ikke jeg sånn kjedelig lesing å kirken vær søndag.Sånt er for meg helt religiøst dødt.
Men skal man bli kjent med noen så hjelper det ikke lese om personen man vill bli kjent med.Joda man kan det meste skriftelige,men man blir ikke gjensidig kjent,
som vil du vi skal bli bedre kjent må vi henge mer sammen,prate sammen etc...
Sånn ble jeg kjent med Jesus.Bare øset ut det som var i hjertet mitt,slærva,samt gå sammen.
sånn ble vi kjent.Det var noe helt annet enn død lesing.
Men jeg merker når jeg er syk,så finner jeg fort gleden å styrken tilbake ved slærve med Jesus.
Han for meg til smile å le + gir meg syrken igjen.Som oftest blir jeg helbredet mye raskere,andre ganger ikke.Alt etter min tro ligger.
Bare det grine av glede av lovsang å prise Jesus,mens magesår,kvalme og uber syk pågår er merkelig opplevelse.Smerter til langt inn i beinet bare forsvinner...
Har opplevd døv fått hørselen tilbake,lam gå,folk med stær få synet tilbake,nakkeskader blitt borte,i India vokste et bein 1,5 inch.Jeg selv fikk en ny minisk,overlevd døden flere ganger enn kan telle.
Når man opplever ting som for andre er helt svada,hva skal man svare?eller reagere?For det er jo like virkelig for den som ble helbredet å vitner som ser det.Men man ender opp bli til latter alikevell.
